Kontormiljø – og ‘pute, teppe, gardine’ feminismen

Arkitektur speiler kultur og den tid vi lever i. Arkitekturen sier noe om hvilke verdier som er viktige, hva som er prioriteringer og hvor vi er på vei. Tross at vi kanskje ikke daglig tenker på det, er arkitekturen et av ideologienes viktigste eller i hvert fal mest visuelle virkemiddel for å fremme ønsket budskap.

I Dagens Næringslivs helgeutgave D2, den 18.12.2014 blev året 2014 kallet for “feminismens år”. Her referer journalisten til et titall kjente personligheter som gjennom sine handlinger fremmet og fornyet feminismen, og på nye og annerledes måter tatt opp spørsmål om likestilling mellom kjønn.

Dagene etter at Emma Watson holdt holt sin ”HeForShe” tale i UN spredte seg denne videoen som en løpeild på mine og mine venners Facebook og Twitter sider. Feminismens verdier er i tiden!

Ja uten tvil er feminisme og likestilling viktige verdier i dagens moderne samfunn. Dette speiler seg frem for alt i dagens kontormiljø. I boken Ledelse, Organisajon og Kultur, viser professor Torodd Strand hvordan kvinner både i arbeid og i lederposisjoner har økt i Norge. Norge er faktisk et av lendene med flest kvinner i lederposisjoner.

Så hvordan speiler seg dette i kontormiljøet? Har dagens kontormiljø blitt mer feminint? Og hva er fordelene med et feminint kontormiljø?

Arkitekten Jo Gilles, bruker to enkle former for å beskrive maskuline og feminine trekk i arkitektur. Dette er rektangelet og sirkelen (buen). Disse symbolene finner vi også i den kjente geometriske figuren ”The Golden Ratio”.

Maskuline uttrykk i arkitekturen er ofte forbundet med glass, harde materialer, stein, store flater og rigide uttrykk. Mens feminine utrykk blir mer rettet mot myke, varme og organiske former og overflater. Så vist kan vi se maskuline og feminine utrykk også i den moderne kontorarkitekturen.

For meg ble dette med maskulinitet og femininitet i kontormiljø veldig tydelig når jeg for noen år siden foreslo, til en sterk maskulint orientert bygg entreprenørbedrift, å legge inn noen tepper og puter for å ”myke opp” utrykket. Jeg fikk da av en mannlig representant høre at ting som ’puter’ og ’tepper’, det hører ikke hjemme i et kontor. De kvinnelige representantene var heldigvis ikke enige og putene og teppene, de ble bestilt.

Tross at kvinner blir alt viktigere og mer fremtredende i dagens arbeidsmiljø er den feministiske trenden i kontormiljø ikke så ofte debattert. Jeg har heller ikke selv hørt om en eneste bedrift som uttrykkelig ønsket å lage feminine kontorlokaler.

Men trenden både i kontor og arkitektur verden går sin tydelige gang mot mer og mer feminine rom, former og uttrykk. Kanskje er dette en forklaring som ligger i at alt flere arkitekter og interiørarkitekter i dag er kvinner, eller kanskje det bare er et utrykk av tidens estetikk.

Men de kvinnelige og feminine stemmene i dagens arbeidsmiljø er, bør og kommer til å bli alt mer fremtredende. Så la oss bruke mer pute, teppe og gardin interiørarkitektur, også i kontoret og ikke bare hjemme. Men la oss frem for alt inkludere ikke bare kvinner uten også de kvinnelige verdiene i det tunge, solide og harde arbeidslivet!

Kilder

http://www.dn.no/d2/2014/12/18/2141/Tendens/popfeminismens-r

http://www.akademika.no/ledelse-organisasjon-og-kultur/strand-torodd/9788245004243?gclid=Cj0KEQjwi-moBRDL4Omf9d_LndMBEiQAQtFf88Pnz0eYxaDOSeRwDuAurDIWYd5urAw8Q00uX6BZ9LMaAloy8P8HAQ

https://www.youtube.com/watch?v=p-iFl4qhBsE

Lyden av kontoret

Lyd i kontormiljøer assosieres ofte med negative effekter så som stress, senket konsentrasjonsevne, nedstemthet, irritasjon, dårlig humør etc. En rekke studier viser og at lyd er det aspektet i kontormiljøer som skaper mest irritasjon og klager fra ansatte. Spesielt vanskelig oppleves lyd direkte fra maskiner og prat fra mennesker.

Både i forsking og i praksis får lyd i kontoret i dag stor oppmerksomhet. Noe som var spesielt synlig på årets Stockholm Møbelmesse hvor produsent etter produsent presenterte nye måter å dempe, diffusere og regulere lyd i kontormiljøer.

Med alt fokus på lyd og akustikkdemping kan jeg ikke unngå å stille spørsmålet: hva med all den positive lyden da?

Hva med latteren fra en kollega, gleden over suksess som høres som et jubel i landskapet, og bare følelsen av å komme inn i et miljø med liv og energi.

Dette er spesielt relevant ettersom lyd er et viktig aspekt i dagens samfunn, og et virkemiddel som blir mer og mer aktivt brukt. Vi ser dette spesielt i butikker, restauranter, cafeer hvor musikk spilles i bakgrunnen for å skape en ’riktig’ stemning. Til og med Norwegian har hoppet på trenden og spiller avslappet musikk i det du kommer inn i flyet, – alt i et forsøk på å skape en positiv opplevelse av noe som i utgangspunktet kanskje ikke er så kjekt.

Så hva med kontoret? Hvorfor hører vi ikke mer musikk og positive lyder på kontoret?

En studie fra England har vist at 88 prosent av ansatte som lyttet til musikk mens de jobbet gjorde en mer nøyaktig jobb uten feil enn de som ikke lyttet til musikk. Spesielt instrumentell musikk påvirket nøyaktighet i arbeidet. Mens dansemusikk og viste seg å ha en positiv effekt på korrekturlesing. Rundt 80 prosent av dem som lyttet til musikk mens de jobbet utførte og arbeidet raskere.

Generelt viste studien at 9 av 10 ansatte oppnådde bedre resultater når de lyttet til musikk. Studien viste og at størst feil og mistak  ble gjort når ansatte jobbet i helt tyste rom.

Hvorav forskeren til og med sier: ”tyste kontorer kan være de minst produktive”.

Så hvorfor strever vi sånn etter å minske lyd å lage tyste kontorer. Slik en venn uttrykket på møbelmessen for noen uker siden ”Snart får vi vel be alle ansatte å begynne å kle seg i akustikkdempende drakter”.

Selvfølgelig er det viktig å skape rom med god akustikk men jeg kan ikke unngå å tenke på om fokuset ikke burde være mer på å fremme positive lyder, jobbe for å skape miljøer hvor lyder bidrar til å forhøye trivsel, motivasjon og identitet.

Det ligger noe i det som Julian Treasure har sagt. «Architects need to start using their ears».

Kilde: http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-2801904/justin-bieber-good-career-pop-music-speeds-work-study-claims.html

http://www.ted.com/talks/julian_treasure_why_architects_need_to_use_their_ears

Øke selvtillitt og samtaler gjennom å sitte høyt og sammen

Stockholm møbelmesse er Nordens største og viktigste messe for kontormøbler og interiør. Hvert år samles her studenter, designere, møbelprodusenter, arkitekter og interiørarkitekter for å vise frem det som er fremtiden for møbler og interiør til kontor og offentlig miljø.

Under messen i dag ble to studenter fra Kunst og designhøgskolen i Bergen utdelt en pris for gode og innovative møbler for kontoret. Dette er en bragd for både studentene, Kunst og designhøgskolen og for Norge som bidragsyter til dialogen om hvordan vi skal jobbe i fremtiden.

De vinnende produktene, en benk, «Diversity», av Tuva Rivedal Tjugen designet for å tilrettelegge for samtaler på jobb og en stol av Vilde Øritsland Houges navngitt «Pow», skapt for å øke selvbevissthet og trivsel på jobb fikk begge strålende tilbakemelding fra juryen.

Se http://bonansa.no/artikkel/designstudenter-fra-bergen-til-topps/

Stolen «Pow», inspirert av konseptet «power pose», skal ifølge designeren påvirke brukerens psyke gjennom forandring i kroppsform. Noe som er høyt ambisiøst, interessant og nytenkende når det handler om møbler for kontormiljø. Så vidt jeg vet har ingen tidligere gjort et forsøk på å øke selvtillit gjennom sittestilling. Om dette virker på psyket som designeren hevder gjenstår å se. Men at holdning og kroppsspråk påvirker menneskelige tanker og atferd finnes det mange studier og eksempler på, dette og i kontormiljø. Så hvorfor skulle ikke en stol kunne bidra til dette. Siden gjenstår det å se om det å klatre opp og balansere i høyden er noe den skandinaviske kontormedarbeideren er komfortabel med og om slikt ’høysittende’ kun har positive effekter på brukeren og dess omgivelser.

Benken «Diversity», har og høye ambisjoner og en fleksibilitet ofte ettertraktet i dagens arbeidsplassmiljø. Enkel, stilren og helt i tråd med den skandinaviske estetikken er den og. Her gjenstår det og å se om benken i seg selv har makt å skape flere og bedre samtaler eller om det er noe annet som og skal til for å oppnå dette.

Men som møbler der begge vell verdt sitt pris. Gratulerer så masser til studentene.

SMAP – den gode arbeidsplassen

Et av de spørsmål som jeg oftest blir stilt som ph.d. student med forskningstema som omhandler den fysiske arbeidsplassen er: Hva er den beste arbeidsplassen?

Spørsmålet er viktig og handler om fysiske kvaliteter, om ulikheter og likheter, om verdi for enkelte personer, for de mange og for organisasjonen. Hver gang jeg blir stilt dette spørsmålet opplever jeg hvor vanskelig, for å ikke si umulig det er å gi et bra svar.

Hva er en god arbeidsplass for meg? Og hva er en god arbeidsplass for deg? For å ikke si, hva er en god arbeidsplass for meg når jeg jobber alene og hva er en god arbeidsplass for oss når vi jobber sammen? Hva er en god arbeidsplass den dagen når jeg har god tid og mengder av overskudd? Og hva er en god arbeidsplass den dagen jeg er trøtt, stresset og arbeidspresset ligger høyt?

Svarene er ulike. Men det handler om å finne ut av hva som skal til for å få jobben gjort på best mulige måte?

Dessverre kan jeg ikke gi et entydig svar på dette spørsmålet, ikke enda. Kanskje kommer jeg aldri til å kunne gjøre det. Men jeg vet at, en god arbeidsplass er:

Smart – I det at den har teknologiske løsninger som skaper flyt i arbeidet. Den er fleksibel og foranderlig, etter de behov jeg og mine kolleger har. Den er mulig å tilpasse meg og deg. Alt ettersom forandringer skjer, er arbeidsplassen mulig til tilpasse nye krav og støtte opp om nye utfordringer.

Attraktiv – Det er en plass hvor jeg trives, det er attraktivt å jobbe der, både fysisk pent, trivelig og innbydende. Et sted med mange gode assosiasjoner og miljøer. Når jeg forestiller meg plassen og tenker på den bør jeg oppleve gode emosjoner.

Produktiv – Det er en plass hvor arbeidet flyter. Hvor forstyrrelser og hinder minskes og er lett å håndtere. Som forenkler, forbedrer og lager gode arbeidsprosesser. En plass hvor kunnskap ikke stoppes av en kontor dør eller en vegg, ikke heller av regler og hierarkier.

Smart–Attraktiv–Produktiv, eller SMAP er og navnet og kriteriene for et 3 års innovasjons og forskingsprosjekt som Mellomrom Arkitekturpsykologi sammen med flere partnerbedrifter fikk tildelt av forskningsrådet i uken som gikk.

Ambisjonen her er høy, målet er å svare på spørsmålet som mange stilt men som få, inntil nå hatt et svar på. Det handler om å skape et merke for god arbeidsplassarkitektur, om å klare av å si – Dette er en god arbeidsplass, et sted som skaper merverdi både for deg, for meg og for organisasjonen vi jobber i.

Jeg gleder meg til å følge dette prosjektet og om 3 år være nærmere svaret på hva som er en god arbeidsplass.

What does your office smell like?

Kom over denne overskriften i dag, og den fikk meg til å stoppe opp. Det var ikke helt den kombinasjon av ord jeg forventet meg. Så nysgjerrigheten tok tak i meg og jeg begynte å finne ut mer om temaet duft.

Duft er kanskje ikke det første som kommer i tankene når en nevner ordet kontor. Et bakeri skal dufte av nystekt brød. Blomsterbutikken skal dufte av roser. Sykehus har sin spesielle duft eller lukt, – vi kjenner den alle. Men hva skal kontoret dufte?

Et case studie eksperiment fra et firma i Manchester viste at stress og fravær minsket dramatisk gjennom å tilsette lavendel duft i kontoret.

En finsk studie ved et tannlege kontor har vist at spesielt kviner ble mer avslappet og på bedre humør dersom appelsin eller lavendel duft ble tilsatt i venteværelset. Effekten var og tydelig på mannlige pasienter men spesielt tydelig hos kvinner.

En tydelig reduksjon av feiltasting har og blitt målt hos tekniske operatører, dette når duft av sitron har blitt tilsatt i arbeidsområdet.

Så, vi kanskje ikke tenker på det til daglig. Men duft kan være et viktig virkemiddel for å påvirke menneskelige følelser og atferd. Mange butikker har hoppet på trenden og begynt å bake brød i selve butikken. Hvorfor? Jo, for vi blir på bedre humør, får positive assosiasjoner og viktigst av alt kjøper mer.

Så hva vis kontoret dufter av nybakt brød, pepperkaker, sitron, kaffe eller duft av sommer og sol. Kan dette skape godfølelse, sterkere engasjement, mer effektivitet eller minske stress. Hm… kanskje.

Vi trenger nokk mer studier på dette for å vite sikkert. Men var ikke forundret om du kommer på jobb en dag og det lukter av lavendel og appelsin. Får då bare håpe du liker duft av lavendel og appelsin. Ellers kanskje gassmasken blir like viktig som headsettet.

Nytt år nye mulighter – om året da jeg kommer å bli flikere til å stå på jobb!

I uken som kommer går livet for mange tilbake til det normale. Tilbake til skole, jobb og alt det som kalles for hverdag. Mange av oss, så og jeg, har satt oss noen nyttårsforsett. En mulighet til å lykkes med det vi ikke følte at vi klarte av i året som gikk, ta nye tak, – eller blir det som Aftenposten skriver Nytt år, nye muligheter til å mislykkes.

Se: http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Nytt-ar_-nye-muligheter-til-a-mislykkes-7834369.html

Det handler om å endre vaner, om å ta aktive beslutt for å lage nye vaner og tankebaner. Om å vite hva som trigger de dårlige vanene og aktivt bytte ut negative handlinger med positive. 1) prøve noe nytt, 2) fullføre handlingen ,3) føle belønningen og 4) være lit stolt. Siden gjenta alt en gang til og en gang til så lenge det krever for at dette plutselig blir en ny vane. Uvanen slettes ikke den endres!

Et av mine nyttårsforsett handler om å velge å stå istedenfor å sitte.

Forskning viser at det å sitte for mye er skadelig for kropp og helse. Jeg hørte nylig om en studie som viste at det å sitte mer enn 8 timer per dag er like skadelig som å røyke. Å stå på jobben kan forebygge nakke og rygge problemer, forbedrer blodsirkulasjon og øker forbrenning. Noen hevder og at du til og med blir effektivere i jobben hvis du står og jobber. De positive gevinstene er mange. Og vist høres det enkelt ut, det er jo bare å trykke på hev/senk knappen og kaste kontorstolen.

Problemet ligger i vaner. Jeg er og har vært vant til å utføre jobben min sittende. I skolen satt jeg ved min pult og det første jeg ble henvist til den dag jeg begynte å jobbe var en plass med et bord og en stol (den gangen et bord uten hev/senk mulighet). Det handler om å bryte og forandre på over 20 år av vaner.

Det gjenstår å se om jeg lykkes eller mislykkes med dette, men i morgen når jeg går på jobb skal jeg prøve å trille vekk stolen å gripe tak i det nye arbeidsåret stående. Håper du velger å gjøre det samme. Og det positive er at hvis du gjør det, er det enklere for neste person og henge seg på trenden.

For å vite mer om effekter av å stå mens du jobber.

http://iform.nu/sunnhet/forebyggelse/heve-senkebord-sta-riktig-pa-jobben

http://treningstips.org/helse-pa-kontoret-heve-senke-skrivebord/

http://www.vg.no/forbruker/helse/vektklubb-no/staa-paa-jobben-du-blir-slankere-av-aa-staa-enn-aa-sitte/a/591594/

http://www.trening.no/treningstips/sitte-eller-sta-pa-jobb-hva-gir-hoyest-kaloriforbruk/

http://kontormolla.no/hvis-du-sitter-mye-er-det-to-ting-du-skal-vite/

Brette ut og brette inn – om plassmangel, fleksibilitet og tilpasningsdyktighet

Aftenposten publiserte i dag en artikkel om en så kallet ’kompaktleilighet’. En løsning hvor alt du trenger virker få å plass på plass som egentlig ikke eksisterer. Se:

http://www.aftenposten.no/bolig/Bretter-ut-rommene-nar-hun-trenger-dem-7800283.html

Det er alltid like interessant å se disse løsningene. For bare noen uker siden fikk jeg tilsendt en link med en film om hvordan en leilighet i sentrale Paris på kun 8m2 hadde blir gjort om til en komplett bolig. Og er det ikke fantastisk at kjøkken, bad, soverom, bibliotek, klesoppbevaring og spisestue kan få plass på bare 8m2.

Alt ettersom prisene stiger i attraktive bolig og sentrumsnære områder virker behovet for å effektivisere areal å bli mer og mer aktuelt. Ord som fleksibilitet, plass mangel og arealoptimalisering blir ofte brukt og slik som Aftenposten skriver i kompaktboligartikkelen er det ofte ”et behov for mer plass og bedre og mer praktiske løsninger”.

Siden 90-talet, når de første fleksible eller ’plassløse’ free-seating kontorene dukket opp har dette vært høyt opp på agendaen og i kontorverden. Muligheter for å ’kutte’ areal og spare noen kvadratmeter, ofte tilsvarende det det koster å kjøpe en kaffekopp per ansatt per dag, har drevet kvadratmeterne ned. I tillegg har en rekke løsninger blitt innført for å muliggjøre jobb på en ny måte. Et tidlig eksempel på kontormiljøets kompaktboende, kom når fleksibiliteten og mobiliteten eksisterte i en ’trillebagg lignende skapløsning’, – eller et skap som ansatte trillet rundt på for å muliggjøre jobbing fra ulike steder.

Men hvor godt fungerer dette egentlig? Hvordan er det å leve i en verden med mindre og mindre kvadratmeter? Hva krever dette av oss?

I henhold til det som blir beskrevet i Aftenpostens artikkel om kompaktboligløsninger, virker dette å være en positiv og funksjonell løsning for eieren av boligen. Videre blir det beskrevet som så enkelt: ”Mens når Pila skal ha et møte med klienter hjemme hos seg selv, så tar det bare noen kjappe omrokeringer, og vips, kjøkkenet er blitt til både møterom og hjemmekontor».

Så hva med meg? Å hva med dette her ’vips’ så blir det bare til’?

Opplever jeg at slike løsninger er spennende? Definitivt, ja! For å ikke si hvor miljøvennlige de er.

Hadde jeg ønsket å bo og leve slik? Definitivt, nei!

Og som de fleste bedrifter som inførte ‘trillebaggkontoret’ erfarte, forsvant denne nesten like fort som den kom inn. Så hvorfor fungerte ikke kompaktløsningen?

Utfordringene kommer smygende på oss når fleksibiliteten og de ’alternative løsningene’ ikke lenger blir frivillige og når vi opplever at de krever mer enn hva de gir.

Jeg opplever ofte, spesielt når vi prøver å legge til rette for andre folk og deres behov at vi tar lit vel lett på dette her med ’vips’ og innføring av nye alternative løsninger. Dette speciellt i forhold til kontoret. Vist høres det flott og optimalt ut når det blir beskrevet. Og den lange listen med fordeler med slike løsninger er vanskelig å argumentere mot. Men hva med virkeligheten?

Det som er ’vips’ i en situasjon er kanskje ikke like ’vips’ i en annen. Og det som er ’vips’ for meg kanskje ikke er ’vips’ for deg.

Så plassreduksjon, ja takk men ikke til enhver pris.

Samtalen blir annerledes når den foregår på en stor gul banan

Dette ble sagt under et møte i dag. Det er ikke usannsynlig at dette er riktig. Rettere sagt er det vanskelig å argumentere mot et slikt argument.

Essensen i dette utsagn ligger i det nokk så selvfølgelige, at fysisk miljø påvirker oss. Det fysiske miljøet påvirker hvordan vi beveger oss, hva vi tenker, hvordan vi oppfatter ulike situasjoner og ultimat hvordan vi oppfører oss.

I tilfellet med den gule bananen er det kanskje ikke formen av bananen i seg selv som påvirker samtalen, snarere symbolikken og den usannsynlige hendelsen i at en samtale foregår på en stor gul banan.

Men hvordan blir da samtalen når den foregår på en stor gul banan?

Preges den av latter? Blir den useriøs? Inspirerer dette til kreativitet og nytenking? Blir samtaletonen mer intens?

Vente…Hvem er det egentlig som sitter og samtaler på bananen?

Hva skjer hvis det er to barn som sitter på den store gule bananen? Eller hvis to voksne personer sitter på den store gule bananen? Hvordan påvirker dette samtalen? For å ikke spørre om hvor bananen er plassert?

Winston Churchill sa en gang

We shape our buildings; thereafter they shape us
(Winston Churchill, 1874-1965).

Når kontoret blir planlagt, skjer det ofte at kommentarer blir gitt i forhold til hvilke effekter en ser for seg at enkelte tiltak kommer til å ha. Vi fjerner vegger for å få bedre samhandling. Vi plasserer kaffemaskin på en strategisk plass for å få til en uformell prat. Vi fjerner arbeidsplasser for å få ansatte å jobbe aktivitetsbasert.

Så fungerer det? Tja, kanskje ikke alltid som planlagt, kanskje bara lite annerledes, eller så ikke als. Det er vanskelig å vite før vi prøver.

Dessverre tror vi fortsatt alt for ofte at dette med det fysiske er en form av ’cause-effect’ deterministisk forhold. Skall man tro det man leser i avisen så skaper jo åpne løsninger dårlig produktivitet. Eller, hva var det med det åpne som påvirket produktiviteten…

Dessverre vet vi lite om effekten av den gule bananen før vi spør om hvem, hvor, hvordan og i hvilken kontekst. Så hvordan vet vi at vi vet hvilken effekt den store gule bananen har på samtalen?

Work anytime everywhere

Hva er egentlig en arbeidsplass? Eller kanskje spørsmålet må være, hvor kan en jobbe? Eller hva trenger en for å jobbe?

Når jeg var liten, d.v.s på begynnelsen av 1990-talet hadde min far en skrivemaskin, en fast telefon, en rekke bøker, et bord, en stol, noen ekstra stoler for eventuelle besøk og en dør han lukket hvis kollegene ble for høylytte. Dette var arbeidsplassen, stedet hvor jobben ble utført. Dette var før den trådløse teknologien kom inn i bildet. I dag ca. 20 år senere er det få ansatte som kun har en arbeidsplass tilgjengelig. Vi jobber i kontoret, på møterommene, i et smårom, ved kaffebaren eller i en prosjektsone. Vi snakker i telefon menns vi går til og fra møter, sender melinger til kolleger sent på kvelden, svarer på mail på toget eller gjør som jeg og noen andre nå, sitter på en flyplass med en kopp kaffe og ser til å få unna noen punkter på ‘the-to-do-list’ før flyet går om en liten stund. Tiden er blitt for verdifull, eller kanskje for knapp for å la være å jobbe under alle de små ‘pausene’ innimellom våres ’pitstop’.

Studier har vist at ansatte som jobber under reise (inkl. teleworkers) er mer produktive enn sine kolleger. De fleste studier antar at gevinster er mellom 20-25% mens andre peker mot økt produktivitet på opp til 40%. Slike ansatte opplever og økt følelse av autonomi. Samtidig viser studier at ’teleworkers’ opplever lavere jobbtilfredshet, savner sosial kontakt med kolleger og har problemer med å separere privat liv fra arbeidsliv.

I løpet av den halv time jeg suttet på et cafe´ på Trondheim, Vænes flyplass har 9 personer kommet å gått fra de 4 små arbeidsplasser som finnes ved siden av min temporære arbeidsplass. I tillegg sitter det nå 5 personer med en PC i fanget. Jeg må si at flyplassen har gjort en god jobb med å tilrettelegg for muligheten for å jobbe mens du reiser. Velg ståbord, lounge stoler eller egen ‘leseplass’ kun til priset av en noe overpriset kaffekopp. I tillegg til de som velger å finne en temporær arbeidsplass har jeg hørt en rekke personer snakke i telefon med kolleger eller kunder.

På min andre side satt for en stund siden en eldre dame og strikket og nå sitter en mor her og bare ser ut på livet, foran meg sitter en mann og leser en bok.

Jeg er ambivalent. Ja det finnes mange ting jeg kunde ha gjort nå, mange ting jeg burde ha gjort nå. Jeg kunde i hvert fal fått unna den der reiseregningen. Eller så kunde jeg bare ta lit tid, nyte av kaffen min, glede meg til helgen og ikke gjøre noen ting. Kanskje det hadde vært bedre å bare ha en arbeidsplass, en plass hvor jobben ble utført. Eller kanskje jeg bare må lære, at av å til er det lov å velge å ikke jobbe, tross at jeg egentlig kan og burde. Tror jeg må spørre min far om det var bedre eller enklere å jobbe før når han kun hadde en arbeidsplass.

Da logger jeg av for uken.

Erfaringer med teleworking, jobbe på flyplassen eller på toget? Kom gjerne med kommentarer!

En blogg om kontormiljø

Debatten om kontormiljø, om åpent eller lukket, om fleksible arbeidsplasskonsept, eller underdekning og arealeffektivitet har gått het den siste tiden. Store norske bedrifter innfører nye innovative arbeidsplasskonsept, dette med stort engasjement, håp om å spare penger, skape bedre intern kommunikasjon, øke trivsel og jobbtilfredshet samt skape en ny og attraktiv arbeidsplass for så vel ansatte som kunder. Samtidig skriker ansatte ut i mediere, klager på støy, mangel på mulighet for konsentrasjon og negative helseeffekter.

Jag leser alle disse artikler med glede, frykt og en følelse av puh… atter en gang en negativ vinkling av de åpne landskapene. Det blir referert til forskning fra hele verden, og artikler fra USA med ‘the dilberts cubicle’ blir sammenlignet med norske kontorforhold. Vi sammenligner epler og pærer. Kommentarfeltene går hete av ansatte som ikke trives, blir forstyrret og oftere sykemeldte. Og alle de positive forskningsartiklerne, de som viser til trivsel, økt læring, økt team building, forbedret kultur og følelse av fellesskap og identitet, de ser vi ikke noe til. De er tydeligvis ikke dramatiske eller kvantitative nokk for å få plass i de norske mediene. Men de fines!

Jag tror ingen løsning er perfekt, hverken åpen eller lukket. Jag tror heller ingen løsning er uten problemer og konflikter. Men jeg tror at det finnes gode løsninger. NEI, jeg tror at det er mulig å lage fantastiske kontorløsninger. Jag tror det er mulig å gjøre det bedre for både de som sitter i sitt kontor og for dem som sitter åpent. Jag tror at uansett om bedriften velger å gå for åpent eller lukket, så er det mulig å få det til. Men jeg tror det mangler mye. Jeg tror det mangler et nyansert blide og en ærlig diskusjon om dagens løsninger. Jeg tror at mange norske kontoransatte har miljøer med for dårlige kvaliteter. Jeg tror at mange bedrifter ikke fullt forstår hva miljø kan gjøre med organisasjonen. Det blir ikke tatt seriøst nokk. Jeg tror dette er tema som bør diskuteres.

Så velkommen til min kontorblogg. Gi meg gjerne kommentarer. Fortell om din situasjon, din virkelighet og dine tanker. Jeg vil gjerne høre og kommer med innspill hvor jeg kan.

/Mari